BLOGG; Rune Henning Johansen

Bloggen min har ikke blitt oppdatert de siste månedene. Dette er litt pinlig med tanke på at antall besøk tilsynelatende er like høyt som tidligere. Men jeg ble en smule opptatt på tampen av fjoråret. Men nå har jeg, delvis dessverre, litt tid til overs. Altså på tide å gjøre noe! Det nye er at jeg, delvis motvillig, fortsetter bloggingen på: http://rhj.info/blogg/.

Bakgrunnen var at jeg så på diverse andre løsninger. Jeg prøvde meg med Mambo, og fikk dermed satt meg inn i både Apache server, PHP og MySQL. Her er en link om dette som vil være tilgjengelig ca. 95% av tiden fremover:

http://rhj.mine.nu:555/

(Portnummeret 555 kan begrense muligheten for å lese disse sidene. Bl.a. er vel Opera-brukere automatisk utestengt? Paranoide brannmurer kan også være et hinder.)

Jeg så også litt på det å drifte en bloggserver hjemmefra. Jeg fikk opp en tre-fire tjenester imponerende raskt. Men det var alltid noe sært jeg ikke likte. Bl.a. fikk jeg opp denne her, også med det samme sære portnummeret:

http://rhj.mine.nu:555/wordpress/

Men da jeg skulle prøve å fjerne en ferdiglaget artikkel, støtte jeg på problemet som er beskrevet her:

http://wordpress.org/support/topic.php?id=5937

Jeg fortsatte jakten på løsninger og kom over http://www.blogger.com/. En av de tingene jeg lovte meg selv i fjor, var at jeg ikke skulle blogge noe før jeg klarte å blogge ved å sende en epost. Det klarte jeg ved hjelp av denne. Og herved er, nok en gang, en link til min nye blogg:

http://rhj.info/blogg/

Eventuelt direkte til artikkelen som forteller litt mer om den nye tjenesten:

http://rhj.info/blogg/2005/02/erfaringer-med-ny-blogg.html

OBS: Jeg er fortsatt både takknemlig for og imponert over tjenesten fra http://www.weblogg.no/. Men mine behov var litt for sære for at jeg kunne bruke denne tjenesten uten altfor mange frustrasjoner. Men jeg legger merke til at ting skjer. Det kan godt være at jeg er tilbake igjen her om ikke så altfor lenge.

PS: Og hva skjedde med alle bildene mine? Kort fortalt lå de på et domené jeg klarte å miste for en måneds tid siden. (Ja, jeg var litt sløv i den forbindelse.) Dessverre brukte jeg en leverandør som nå insisterer på kommunikasjon via et håpløst brukergrensenitt. Jeg aventer situasjonen. Og venter jeg lenge nok, blir vel domenét frigitt slik at jeg kan registrere det på nytt et annet sted? Men hva hvis noen pirater kupper det? Vel bekomme! Jeg tviler på om det er flere enn meg som vil betale for http://romsaas.net/

Jonas skryter av PDF i kommentarene til en tidligere artikkel. Nå har jeg jobbet med PDF de siste ukene. Og, jo, jeg begynner å få øynene opp for det positive.

Her er en resultatet av en test jeg gjorde. Jeg vet ikke hvor originalt dette er. Men gøy var det

PS1: Bildet viser Hurdalsjøen til høyre og Mistberget til venstre.

PS2: At jeg har brukt PDFLib kommer vel ganske så klart frem. Den reklamen forsvinner ikke før jeg bruker en registrert lisens.

OBS: Dette er kun et bilde inspirert av Norges flagg. Å presentere slikt som et flagg, vil vel være et lovbrudd? I motsetning til Stortinget prøver jeg å følge flaggloven!

PS3: Det slo meg at jeg var usikker på hva PDF egentlig stod for. Et raskt søk på nettet bekreftet mine små mistanker: Portable Document Format!

Gårsdagens værmelding tydet på at jeg burde ta helgens skitur på forskudd. Ser ut som meteorologene hadde rett. I aller verste fall ble gårsdagens skitur sesongens siste.

Det var oppkjørte løyper fra Romsås kirke hele veien til Sinober. Og jeg var slettes ikke den eneste i løypene. Det er kanskje flere som følger med på værvarslene?

Ved Sørskogen begynte det å sne. Men sneen var litt merkelig. Avlange krystaller?

PS: To skiturer på to dager må vel hindre vektøkingen? Vel, senere i går kveld fikk jeg besøk av en som hadde med seg både Cola og Nidars julefavoritter. Og så bestilte vi en pizza fra Peppes; stor #5, Mexicana m/ rømmedressing. Og så var det opp på vekten i dag og notere pluss 1,5 kg. Og ikke har jeg tid til febrilsk nødtrim nå. Må jobbe inn det jeg ikke jobbet i går. I så måte kom drittværet som bestilt

Noen hevder at bankfolk ikke har etikk. Men for noen år siden kom jeg over et motargument. Jo, visst hadde bankfolk etikk: - Tape penger er dårlig etikk; tjene penger er god etikk!

Jeg kom på dette da jeg leste Aftenpostens oppslag om Sjokkgebyr på svindelsjekk. Legg merke til en av begrunnelsene for det høye gebyret:

I tillegg har det vært valutasvingninger de dagene sjekken sto på konto, på 320 kroner.

Ok, la oss godta dette argumentet. Banken har tapt penger, og vil selvsagt kreve inn penger der de kan. Men slike valutasvinginger går vel ikke alltid bare den ene veien? Man kan vel anta at i halvparten av tilfellene vil banken tjene penger på slike svingninger. Tro om noen banker i slike tilfeller betaler ut gevinsten

På vei gjennom Romsås virket det som om jeg hadde en utsikt som var fargeløs. Altså frem med kameraet.

Her er et av bildene sammen med en gråtoneversjon av det samme bildet. Greit nok, man kan lett se hvilket bilde som er fargeversjonen. Men kan det være at kameraet mitt legger til ekstra blåtoner?



PS: Det er originalen som er speilet

I dag fikk jeg tatt den skituren jeg ikke tok i går. (Romsås kirke, Solemskogen, Linderudkollen og tilbake til kirka.) Været var opp-ned av været i går.

I går kunne man fra Røverkollen se ned på tåka i Lillomarka. Her er et bilde fra i dag som er tatt opp mot Røverkollen. Et eller annet sted, bak diverse luftbårne vannpartikler, skal det være et tårn:

PS: Føret var stålende! Et tynt lag med lilla gav akkurat passe feste

En gang ca. på begynnelsen av ´80-tallet tok jeg en skitur. Nede i Oslo var det tykk tåke; i Lillomarka var det strålende sol. Min mor trodde jeg tullet da jeg fortalte henne dette. Det bør nevnes at det var snakk om en 1. april.

I dag tok jeg en trimtur opp til Røverkollen. Heldigvis hadde jeg med kamera. Hvis du er av de halv million mennesker som trodde det var tåke overalt i Oslo i dag, kan kanskje dette bildet overbevise deg om det motsatte:
Det virkelig morsomme var at jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg en skitur. (Men ikke gadd jeg, og strengt tatt hadde jeg ikke tid heller.) Litt morsomt å kunne se at det var tåke langsmed hele den planlagte traséen

PS: Flere bilder fra turen:
http://home.smartcall.no/rom333/bilder/nr0322-2004-12-01-roeverkollen/

Bildet under er fra parkeringsplassen utenfor nye Romsås senter tidligere i dag. Ikke mange biler der! Det kan kanskje ha noe med skiltet som truer med såkalte privatrettslige regler og borttauing. Resultatet? Fullt av biler langsmed Ravnkollbakken, rett utenfor parkeringsplassen

VG har et morsomt oppslag om en bedrift hvor ansatte ikke har lov å rygge når arbeidsdagen er slutt . De ansatte skal lære seg defensiv kjøring. Selv ble jeg skremt.

Les bare begrunnelsen for hvorfor de ansatte skal parkere slik at de ikke behøver å rygge når de skal hjem:

- På slutten av dagen har man gjerne arbeidstanker i hodet. Det tar noen minutter før man får nullstilt seg og er en god sjåfør. I tillegg er ofte bakruten dekket av is eller dugg, noe som gjør rygging vanskelig, sier Myrholt.

Et par tips til herr Myrholt og hans kollegaer:

• Hvis man ikke har nullstilt seg slik at man er en god sjåfør, så bør man ikke kjøre noen bil!
• Hvis bakruten er dekket av is eller dugg, skal man i hvert fall ikke kjøre bilen!

Det tyder på at de ansatte bør parkere den andre veien? Da tvinges de til å bruke et par minutter om vinteren på å nullstille seg mens de skraper rutene. Men ellers var det gode tanker fra HMS-leder Lars Myrholt. All ros til ham og Schlumberger for dette

PS: Her et tips jeg mener stod i A-Magasinet: Ved is på ruta, er det bare å helle varmt vann over for så å fjerne det før det fryser. (Kan være en idé å sette i gang vinduspusseren før man heller vann på frontruta.) Da får man samtidig både rengjort og varmet opp rutene. Han som kom med forslaget, brukte vann fra en termos. Selv har jeg nøyd meg med å tappe varmt vann fra springen over på ei plastflaske. Men vil ikke ruta sprekke? Vel, jeg kan ikke garantere kvaliteten på alle bilruter. Men jeg har fortsatt originalrutene på min nitten år gamle Mazda 323 GLX.

Er det snakk om dårlig viljestyrke når man går lengre skiturer enn det man hadde tenkt?

I utgangspunktet hadde jeg i dag tenkt å ta en kort skitur fra Romsås bort til veien fra Ammerud opp til Lilloseter. (Fire kilometer hver vei i følge skiltingen.) Men så oppdaget jeg at de hadde kjørt opp sporene videre. Altså ble det fem kilometer ekstra med turen opp til Lilloseter. (Også i følge skiltingen.)

Så helt perfekte var ikke løypene. Det var rett og slett for lite sne. Men føret var stålende. Formen var ikke like stålende. Farten var ikke spesielt høy den siste oppoverbakken til Romsås kirke.

PS: Hadde en pussig opplevelse på veien tilbake. Foran meg var det ei jente jeg klarte å ta igjen. Men jeg hadde ikke krefter til å gå forbi. Så det ble til at jeg halsa like bak henne et godt stykke. Det kunne lett blitt litt pinlig. Det er vel ikke alle jenter som liker å bli forfulgt av svette menn som puster tungt? Men heldigvis var hun av den positive typen. Det gikk greit

Jeg har en følelse av at mesteparten av livet mitt går med på å lure på hvorfor jeg ikke tenkte på diverse ting tidligere. F.eks. da jeg nylig rensa kaffetrakteren.

Det jeg gjorde annerledes denne gangen, var at jeg helte rensevannet fra trakteren opp i termoskanna Oppvaskbørsten ble pressa ned, og jeg gjorde mitt beste. Og kanna ble ren! Så ren har den ikke vært på minst 12 år!

Jeg tok en titt ut av vinduet da jeg forberedte min andre frokost i dag. Kameraet ble tatt frem og jeg lot magen vente.

Det var to ting jeg ble fascinert av. Det første var den vinterlige stemningen. Man kunne se at det var kaldt.

Den andre tingen var de lysende skyene; opplyst av sola før selve soloppgangen

Dette kunne bli bra bilder hvis bare en eller flere fugler hadde tatt turen foran linsa. Jeg er fortsatt takknemlig for den fuglen som gjorde motivet en januarmorgen i 2001.

I en av Ben Eltons romaner, Stark eller Gridlock, klages det over datamaskiner og annet elektronisk utstyr begynner å bli for smått. Kan det være at produsentene spekulerer i at folk vil miste tingene og dermed måtte kjøpe nytt?

I romanen viser det seg at det faktisk er slik. Jeg er naiv nok til å tro at slik er det ikke i virkeligheten. Men jeg har problemer med at ting forsvinner fordi de er for små. Jeg har gjentatte ganger gjort det som tidligere var en vits: ringe til min egen telefon for å finne den.

Nylig fikk jeg en herlig minnepenn. Den er liten og rask. Et glimrende alternativ til diskettstasjoner. At én slik penn kan erstatte et par hundre disketter, er også av de positive ting som bør nevnes.

Men så var det det med den fysiske størrelsen, da. Den er rett og slett for liten. Den forsvinner nederst i sekken, i lommene mine og nede i stolen min.

Prøver herved å feste en fargerik pusleball på den. Jeg antar jeg dermed får nok volum til at pennen ikke så lett blir borte

Nok sne i Lillomarka til at noen av sporene er kjørt opp!

Bildet er fra Linderudkollen. Været var overskyet. Skiene gamle og tråe. Merker at skiformen ikke er helt på topp ennå. (Gikk fra Romsås kirke, men tok snarveien til Ammerud på veien hjem.)

Men herlig var det! Og mye morsommere enn å jogge

Her er en som likte seg på innsiden av lampeskjermen min sist fredag.

Hvor kom den fra? Ute er et full vinter. Kan det være at et-eller-annet sted i leiligheten jeg bør vaske og rydde litt?

Og hva heter egentlig dette dyret? Jeg kjenner den som marihøne og maria-fly-fly. Men det har kanskje et mer offisielt navn?

PS: Bildet er skalert ned til 15%. Beklager, selv slike søte små dyr synes jeg er ekle når de blir for store og detaljerte. Litt irriterende at jeg ikke makter å studere slike fascinerende dyr

National Geograpic har en karttjeneste på nettet. I stedet for å la meg imponere av denne tjenesten, konsentrerer jeg meg typisk nok om små feil her og der.

At Oslo ligger i Oslo, er kanskje korrekt. Byen Oslo ligger jo i fylket Oslo.

At Bærum skrives Baerum, er også tilgivelig. Man kan ikke forlange at de skal klare å få med seg alle de rare tegnene som finnes rundt omkring.

Men at Bærum er plassert til høyre for Oslo? Kanskje dette er snakk om et politisk kart

Hovedoppslaget i VG i går var om problemer kjendisbarn opplever: Levde med drapstrusler i 18 måneder. Det var litt merkelig å lese dette.

Det absurde kommer kanskje best frem i et intervju med ei datter av ikke bare én, men to kjendiser:

• hun "Synes synd på kjendiser"
• hun hevder hun "tidlig lærte seg å beskytte seg mot uønsket oppmerksomhet"
• fordi det ble mye styr når folk fikk vite hvem hun, lot hun "heller være å nevne det unødvendig"
• hun "syntes det er merkelig at hun blir gjenkjent, og vil helst ikke være i rampelyset"
• og hun "bestemte seg tidlig for ikke å følge i foreldrenes fotspor"

Hun er også "utrolig takknemmelig for at" foreldrene skjermet henne fra mediene.

Ja, vel! Men hvor troverdigheten? For å fortelle dette, har hun altså stått frem, med bilde, i en riksdekkende løssalgsavis

Kan man si noe positivt om spam? Jo, faktisk! Man kan bruke den for å sjekke at eposten faktisk fungerer.

Selv er jeg ansvarlig for å ta i mot og videreformidle eposten til Romsås IL. Nylig byttet vi server. I den forbindelse var jeg redd vi mistet en del epost. I verste fall var det snakk om over en uke med brev som var blitt borte.

Heldigvis kunne jeg sjekke innboksen for all spam som var kommet den siste tiden. Ikke alle tidspunktene stemmer overens. Enten er den siste eposten fra fremtiden, eller så er det et suksessfullt knep for å få plassert tilbudet på toppen.

Men ellers fikk jeg nå bekreftet at alt fungerte som normalt så sent som ved tolvtiden i går

NrK meldte i går at Regjeringen vil gjøre offentlige Internett-tjenester mer tilgjengelige for alle. Bra! Men vet de egentlig hva de gjør?

Grunnen til spørsmålet mitt er følgende sitat fra Aftenpostens dekning av saken, Regjeringen vil kaste ut Microsoft:

- Hvis et dokument fra en offentlig etat bare er tilgjengelig på Microsoft sitt doc-format, altså Word-format, så vil brukere som ikke har Microsoft sin Office-pakke ikke ha tilgang til dokumentet, sier prosjektleder Kristine Hafskjold i Teknologirådet.

Feil! Hvis du har en doc-fil, men ikke Word, kan du laste ned Open Office:

http://www.openoffice.org/

Da kan du også lese andre filer med andre formater fra Microsoft. Men det bør legges til at ikke alle filer vises likt i de forskjellige programmene.

For en stund pratet jeg med en fyr som jobbet i en offentlig etat. Han var delansvarlig for å publisere resultater i bl.a. regneark fra Microsoft Excel. Jeg klarte å overtale ham til å teste disse filene med Open Office. Han spurte så driftsfolka om det var greit at han lastet ned Open Office. Det ble han nektet!

T-banen står, det sner og nye fotomotiver dukker opp.

I fjor blogga jeg om at T-banen fikk problemer etter litt sne. Nå har vi en situasjon hvor det sner og det sner uten at linjene blir måkt. Kanskje vi får litt mildvær med etterfølgende frost og enda mer sne

Kan vi forvente flere problemer når/hvis Oslo Sporveier igjen prøver å sette i gang trafikken?

Et utrykk som ofte går igjen når skisesongen starter, er ubrøytede skogsbilveier. Det var på slike at det i dag var mulig å gå på ski i Lillomarka.

Starten gikk fra Romsås på slike ubrøytede skogbilveier. Sporene var så som så. Men herlig var det! Hovedveien fra Ammerud opp til Lilloseter var dessverre brøytet. Heldigvis brukte jeg et par gamle ski! (Jeg har ennå ikke fått fjerna påskeklisteret fra de nye skia.) Sporet fra Lilloseter og innover var tråkket opp av diverse fanatiske skiløpere. Av og til var det noen steiner som stakk opp, og av og til plumpet man ned i myrvann. Fra Sørskogen og innover mot Sinober var det ingen som hadde gått opp løypa. Jeg snudde!

Tilbaketuren gikk mot Solemskogen. Og der var det jeg endelig igjen kom på en ubrøytet skogsbilvei. Så fikk jeg da litt normal skigåing før jeg igjen traff på hovedveien fra Ammerud.

PS: Like før Sørskogen tok jeg et par bilder hvor jeg lot vottene skygge for sola. Ferdig med dette, pakket jeg ned kameraet og begynte å lete etter de samme vottene. Begynner jeg å bli distré? Uten at jeg har ført noen nøyaktig statistikk, mener jeg at jeg litt oftere glemmer å lukke buskesmekken. Men hva er det de sier? En åpen smekk er ikke så farlig; verre er det hvis man glemmer hvorfor man bør lukke den!

Det er visse folk som påstår at dyr er klokere enn mennesker. Dem om det! Selv er jeg overbevist om noen folk er minst like dumme som dyr. Jeg tenker da spesielt på distributørene av innpakkede hundebæsjer.

Det å plukke opp hundebæsj er i utgangspunktet en god idé. Man tar en pose, vrenger den rundt dritten og knyter godt til. Men litt av poenget blir borte hvis man ikke kaster denne posen i en søppelkasse. Ikke fatter jeg hva de tenker på, de som i stedet legger fra seg posen med dritt langsmed veien.

PS: Litt pussig hvordan slike poser ligner på det uidentifiserte objektet Opportunity tok bilde av på Mars. Kan det være en innpakket hundebæsj? Godt mulig! Det er visst ingen grenser for hvor folk velger å sette fra seg slike

Det finnes lover og regler som hindrer motorisert ferdsel i utmark. Men hva hjelper det så lenge det tydeligvis ikke er noe forbud mot motorisert ferdsel over utmark.

Turen i Lillomarka i dag ble en støyende opplevelse. Minst ett helikopter moret seg med å fare frem og tilbake i lav høyde over turområdet.

Det verste var at et helikopter kom rett over hodet mitt akkurat da jeg fikk en telefon. Jeg måtte be fyren i den andre enden om å gjenta den samme setningen to ganger. Men i ettertid innser jeg paradokset. Jeg er altså en fyr som tar med seg mobiltelefon inn i marka en søndag formiddag. Man kan kanskje hevde at jeg dermed mistet mitt moralske krav på ro og stillhet

I fjor, på denne dagen, var bloggen min en kort periode verdens aller nyeste blogg. Dvs. at i dag går bloggen min inn i sitt andre år.

Noen erfaringer jeg har gjort i løpet av det første året:

• jeg har blogget mye mer enn jeg trodde jeg ville gjøre
• det var først ved å blogge selv, at jeg skjønte hva blogging egentlig går ut på
• språket mitt blir kanskje, om ikke bedre, så i hvert fall litt annerledes
• artiklene mine blir stadig lengre
• det blir stadig med omstendelig å legge ut nye artikler

Det siste har delvis å gjøre med at jeg kanskje er litt kravstor mhp. hvordan tekst og bilder blir presentert. Men visse endringer i brukergrensesnittet har også gjort ting litt vanskeligere.

Og trafikken? Hvor mange det er som virkelig leser bloggen min, vet jeg selvsagt ikke. Men det virker som jeg har en stadig øking i antall besøk på sidene.

En uventet gevinst av bloggingen, er at jeg nå har fått en meget nyttig huskelapp. Hvis jeg f.eks. vil vise frem karakterene jeg kodet frem, finner jeg alltid frem til disse via den relevante bloggingen.

Jeg oppdager også at jeg knapt klarer å gjøre noe som helst uten at jeg ser for meg noe jeg kan blogge. Leser jeg noe morsomt, får jeg lyst til blogge det. Ser jeg noe interessant, tar jeg ofte bilder av det for å kunne blogge det senere. Det siste betyr også at harddiskene mine fylles opp av en drøss med ublogga bilder. Har en følelse av at jeg kunne blogga på heltid.

Så hvorfor blogger jeg ikke mer? Ha'kke tid! For tiden har jeg mer enn nok å gjøre med C++, XML og PDF. Mer kan jeg foreløpig ikke si om dette oppdraget. Men gøy er det, nesten like gøy som å blogge

For to måneder siden lurte jeg på om jeg ville få en høstlig vektøking. Bekymringen var berettiget!

Tidligere i høst hadde jeg et virus i kroppen som i det minste medførte at jeg mista ca. et tusendels tonn. Men så? Hva skjedde da jeg endelig bli frisk nok til å både spise og trimme som normalt? Vekten gikk opp og opp og opp! Kurven til venstre viser økingen fra begynnelsen av oktober frem til og med i dag. Jeg er utvilsomt i ferd med å krysse den grønne streken opp til lettere overvekt.

For åtte dager siden ble jeg så desperat at jeg kjøpte mine dyreste joggesko så langt. 799,- kroner! (Jeg valgte et merke som jeg ikke forbandt med noen overprisede idrettstjerner. Tiger Woods & Co. har penger nok!) Skoene har blitt brukt i tillegg til et par sykkelturer:

• 11/11: Lilloseter.
  
• 12/11: Røverkollen.
  
• 13/11: Sykkeltur Fetsund.
• 14/11: Sykkel til mislykket fotballtrening.
  [Overvektig dagen etter!]
  
• 15/11: Lilloseter.
  
• 16/11: Røverkollen.
  

Hjelper det? Overhodet ikke. Det ser ut som kroppen min reagerer på kulden og mørket. Den vil tydeligvis fete seg opp og gir totalt blaffen i mine patetiske ønsker om det motsatte.

Og fremover? Meteorologene melder om sne. Det kan bety skiføre snart. Men det kan også innebære mange uker og måneder med is og holke og en stadig større meg

PS: Noen som vil være med på OldBoys-fotball her på Romsås? Da kan vi få i gang treningene igjen! Det er vel ikke bare jeg som kan ha godt av det?