BLOGG; Rune Henning Johansen

Drømmedag i Lillomarka! Sol, silkeføre og møte med verdens triveligste sentralborddame på min arbeidsplass fra januar '85 til en gang ut i '87. De store snemengdene sørget også for ekstra hindre her og der.

Jeg ble hentet av Jochen og vi gikk innover fra Ammerud. (Bildet av ham er arrangert. Bør også nevnes at dette var et av de meget få stedene på turen hvor sola nådde ned til løypa.) Jeg oppdaget en pussig ting: går man uten staver, går man ofte raskere! Dette tror jeg har å gjøre med at man da må konsentrere seg om å bruke bena riktig. Balansen blir bedre fordi man ikke bruker stavene som krykker. (Studerer man de fleste skigåere, ser man at stavene settes altfor langt ut.) Så når fotmosjonister bruker staver for å trimme ekstra godt, kan kanskje skiløpere kutte ut stavene av samme grunn?

Litt morsomt var det med alle trærne som hadde falt over løypene. De ble en del små­stopp der, men absolutt ingen var sure av den grunn.

Fullt så morsomt var ikke kaoset på parkerings­plassen etter turen. Blir det flere alen­turer, vil jeg nok fortsette min praksis med å bruke bena til utfarts­stedene.