Noen er mer like enn andre?
I forbindelse med en tidligere artikkel kom jeg over et setning som irriterte meg litt. Sitat fra Ultrahögern bakom Bush:
For det første har USA klare regler om at hvordan presidenter velges. Den kandidaten som får flest stemmer i en stat, får alle valgmennene (og-kvinner) fra den staten. Det er faktisk disse valgmennene (og-kvinnene) som senere formelt velger presidenten og visepresidenten.
Bush hadde rett og slett flaks ved det siste presidentvalget. Han vant Florida så vidt det var. At Gore vant sine stater med større marginer, var totalt bortkastet. Dvs. det var kanskje ikke bare flaks for Bush? Han, og medarbeiderne visste å prioritere hvilke stater de skulle satse på for fire år siden!
USA har også meget gode regler om hvor mange valgmenn/kvinner hver stat sender. Dette for å sikre seg at hver stemme skal telle mest mulig likt. Og dette er regler som automatisk baserer seg på folketellinger hvert tiende år. Valget i 2000 baserte seg på resultatet av folketellingen i 1990. Hadde tallene fra 2000 hadde vært grunnlaget, ville Gore ha vært president nå.
Og hvordan gjør man det i andre land? Frankrike har to valgomganger når de velger president. Hvis ingen får rent flertall i første omgang, går de to beste videre. At man da risikerer å få en Jean-Marie Le Pen som en av disse to kandidatene, får så være.
I begge valgomganger teller hver stemme like mye. Franskmennene lo selvsagt mye av at amerikanerne klarte å velge en president som fikk et mindretall av stemmene. Men et par måneder senere hadde de et ordførervalg i Paris. Reglene var litt spesielle, og - vips - fikk de en ordfører som hadde færre stemmer en av de andre kandidatene.
Og hva med Norge? Tja, det var sosialistisk flertall ved siste kommunevalg i Oslo. Men slik ble det ikke i bystyret.
Og Stortingsvalg? Så vidt jeg husker fra '70- og '80-tallet, var det normalt at stortingsflertallet var basert på et mindretall av stemmene. Det hadde å gjøre bl.a. med reglene som gav større partier bedre uttelling. (En slags fordekt sperregrense?) Verre er det at i Norge, i motsetning til i USA, er vedtatt at noen folks stemmer skal telle mer enn andres! Se bare på siste stortingsvalg i 2001. Bak hver stortingsrepresentant fra Akershus ble det avgitt 19.297 stemmer. Tilsvarende tall for Finnmark er 9.228. Hvorfor skal en stemme i Hammerfest telle dobbelt så mye som en i Hurdal?
Begrunnelsen er visstnok at folk langt unna Oslo skal ha større innflytelse siden de bor så langt unna. Kanskje et godt argument før i tiden. (I 1814 rakk ikke de nordligste representantene frem til Eidsvoll.) Men nå?
Pussig nok er det gjerne folk på venstresiden som mener slik diskriminering er korrekt.
Vel, da burde de jo elske president George W. Bush. Det var stort sett bare i tettbygde strøk at Gore fikk flertall. Så får vi heller se hva som skjer ved kommende presidentvalg. Fordelingen av valgmennene er denne gang basert på folketellingen i 2000.
PS: Etter folkeavstemningen om EU i Sverige i 1993 viste Klassekampen et kart over hvilke områder som hadde ja - eller nei-flertall. Siden det bare var ja-flertall i de tettbygde strøkene, mente avisa at svenskene egentlig hadde stemt nei. Men så langt har jeg ikke sett at de har slått opp en tilsvarende oversikt over hvordan velgerne i USA egentlig stemte Bush ved valget i 2000. Kartet til høyre viser det røde flertallet Bush hadde den gangen
- För tre år sen blev George W Bush USA:s 43:e president, trots att han fått färre röster än demokraternas Al Gore.Jo, det stemmer at Bush fikk mindre stemmer enn Gore. Men akkurat det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre Bush. Kan det være at Sören Sommelius ikke helt har skjønt de demokratiske reglene i USA ... og visse europeiske land.
For det første har USA klare regler om at hvordan presidenter velges. Den kandidaten som får flest stemmer i en stat, får alle valgmennene (og-kvinner) fra den staten. Det er faktisk disse valgmennene (og-kvinnene) som senere formelt velger presidenten og visepresidenten.
Bush hadde rett og slett flaks ved det siste presidentvalget. Han vant Florida så vidt det var. At Gore vant sine stater med større marginer, var totalt bortkastet. Dvs. det var kanskje ikke bare flaks for Bush? Han, og medarbeiderne visste å prioritere hvilke stater de skulle satse på for fire år siden!
USA har også meget gode regler om hvor mange valgmenn/kvinner hver stat sender. Dette for å sikre seg at hver stemme skal telle mest mulig likt. Og dette er regler som automatisk baserer seg på folketellinger hvert tiende år. Valget i 2000 baserte seg på resultatet av folketellingen i 1990. Hadde tallene fra 2000 hadde vært grunnlaget, ville Gore ha vært president nå.
Og hvordan gjør man det i andre land? Frankrike har to valgomganger når de velger president. Hvis ingen får rent flertall i første omgang, går de to beste videre. At man da risikerer å få en Jean-Marie Le Pen som en av disse to kandidatene, får så være.
I begge valgomganger teller hver stemme like mye. Franskmennene lo selvsagt mye av at amerikanerne klarte å velge en president som fikk et mindretall av stemmene. Men et par måneder senere hadde de et ordførervalg i Paris. Reglene var litt spesielle, og - vips - fikk de en ordfører som hadde færre stemmer en av de andre kandidatene.
Og hva med Norge? Tja, det var sosialistisk flertall ved siste kommunevalg i Oslo. Men slik ble det ikke i bystyret.
Og Stortingsvalg? Så vidt jeg husker fra '70- og '80-tallet, var det normalt at stortingsflertallet var basert på et mindretall av stemmene. Det hadde å gjøre bl.a. med reglene som gav større partier bedre uttelling. (En slags fordekt sperregrense?) Verre er det at i Norge, i motsetning til i USA, er vedtatt at noen folks stemmer skal telle mer enn andres! Se bare på siste stortingsvalg i 2001. Bak hver stortingsrepresentant fra Akershus ble det avgitt 19.297 stemmer. Tilsvarende tall for Finnmark er 9.228. Hvorfor skal en stemme i Hammerfest telle dobbelt så mye som en i Hurdal?
Begrunnelsen er visstnok at folk langt unna Oslo skal ha større innflytelse siden de bor så langt unna. Kanskje et godt argument før i tiden. (I 1814 rakk ikke de nordligste representantene frem til Eidsvoll.) Men nå?
Pussig nok er det gjerne folk på venstresiden som mener slik diskriminering er korrekt.
Vel, da burde de jo elske president George W. Bush. Det var stort sett bare i tettbygde strøk at Gore fikk flertall. Så får vi heller se hva som skjer ved kommende presidentvalg. Fordelingen av valgmennene er denne gang basert på folketellingen i 2000.PS: Etter folkeavstemningen om EU i Sverige i 1993 viste Klassekampen et kart over hvilke områder som hadde ja - eller nei-flertall. Siden det bare var ja-flertall i de tettbygde strøkene, mente avisa at svenskene egentlig hadde stemt nei. Men så langt har jeg ikke sett at de har slått opp en tilsvarende oversikt over hvordan velgerne i USA egentlig stemte Bush ved valget i 2000. Kartet til høyre viser det røde flertallet Bush hadde den gangen
Kommentarer:
Postet av: Eirik
http://slashdot.org/article.pl?sid=04/10/01/2139227
Postet av: Finn
I 1814 rakk ikke de nordligste representantene frem til Eidsvoll...
Eller er den hele og fulle sannheten at delegasjonen fra Nord-Norge faktisk var på veg og ville ha kommet frem om de ikke hadde havnet på fylla i Trondheim?
En annen mindre kjent sak: Barnefødsler utenfor ekteskap steg voldsom (iallfall litt, en del, ganske...) i områdene rundt Eidsvoll i 1815.
Postet av: Rune Henning Johansen
Takk til Eirik for tipset! Mye morsomt der, og sikker mye morsomt jeg ikke har rukket å lese ...
Artig det med fylla i Trondhjem! Det er jo fortsatt en del sydenturister nordfra som ikke kommer lenger en ril en eller annen flyplass lenger sør i Norge, av samme årsak?
Og det med barnefødslene? Nytt for meg, men ikke så veldig overraskende. Menn, gjerne litt velstående menn, borte fra sine koner ... og, tja? ;-)