Den lengste vei mellom to punkter
Bilførere elsker å tute og peke. Det kan man oppleve som syklist. Bilistene som passerer, tuter ofte et par ganger samtidig som de irritert peker på den ubrukte sykkelstien ved siden av. Jo, jeg kan forstå at sjåførene er en smule frustrerte. Men tro om de noen gang selv har prøvd å bruke sykkelstiene?
De som planlegger sykkelstiene, sykler i hvert fall ikke selv. Så mye har jeg skjønt etter å ha syklet en del de siste årene. Intensjonene bak sykkelstier er selvsagt gode. Men dette er intensjoner som krever at syklister holder seg på sykkelstiene og bilister holder seg på veien. Det siste er tydeligvis umulig. Bare se på disse bildene fra Oslo sentrum sist torsdag:
En ting er at bilister ofte velger å bruke sykkelstiene til parkering og ankomstvei. Like så ille er det at offentlige og private arbeidere anser sykkelstier som anleggsveier. At de sperrer for syklister, gir de totalt blaffen i. Hva med noen skilt som informerer om at sykkelstien er sperret lenger fremme? Absolutt aldri! Ironisk blir da de sykkelstiene som er best separert fra bilveiene, også de som blir minst fristende å bruke.
Noen ganger velger de ofte å bare sperre sykkelstiene uten noen som helst informasjon om hvor man ellers skal sykle. Bildet til høyre viser tilstanden nedenfor Sinsenkrysset det siste halve året.
Og selv om sykkelstiene er frie for biler og andre sperringer, så må man av og til krysse veien. Hvilke løsninger finnes?
Det er også en irritasjonsfaktor til. Fordi planleggerne så gjerne vil skille syklister fra bilister, velger de ofte løsninger som gjør at sykkelstiene snor seg hit og dit mens veiene ligger der strake og fristende. Kort sagt: Den lengste vei mellom to punkter, er en sykkelsti!
PS: Hvordan kan man gjøre sykkelstiene brukbare? En forslag er beinhard bøtelegging av bilister som bruker sykkelstiene. Kanskje også at syklister får lov til å skrape opp lakken på bilene som står der? En annen mulighet er at politikere som stemmer for sykkelstier, også blir tvunget til å bruke dem de neste fire årene. Det kunne komme mye godt ut av det
De som planlegger sykkelstiene, sykler i hvert fall ikke selv. Så mye har jeg skjønt etter å ha syklet en del de siste årene. Intensjonene bak sykkelstier er selvsagt gode. Men dette er intensjoner som krever at syklister holder seg på sykkelstiene og bilister holder seg på veien. Det siste er tydeligvis umulig. Bare se på disse bildene fra Oslo sentrum sist torsdag:
En ting er at bilister ofte velger å bruke sykkelstiene til parkering og ankomstvei. Like så ille er det at offentlige og private arbeidere anser sykkelstier som anleggsveier. At de sperrer for syklister, gir de totalt blaffen i. Hva med noen skilt som informerer om at sykkelstien er sperret lenger fremme? Absolutt aldri! Ironisk blir da de sykkelstiene som er best separert fra bilveiene, også de som blir minst fristende å bruke.
Og selv om sykkelstiene er frie for biler og andre sperringer, så må man av og til krysse veien. Hvilke løsninger finnes?
- Underganger som sjelden blir feid for knust glass og som er livsfarlige om vinteren grunnet mørke og is som blir liggende?
- Lysregulerte kryss som betyr at man må vente et par minutter når man skal krysse veien med par hundre meters mellomrom?
Det er også en irritasjonsfaktor til. Fordi planleggerne så gjerne vil skille syklister fra bilister, velger de ofte løsninger som gjør at sykkelstiene snor seg hit og dit mens veiene ligger der strake og fristende. Kort sagt: Den lengste vei mellom to punkter, er en sykkelsti!
PS: Hvordan kan man gjøre sykkelstiene brukbare? En forslag er beinhard bøtelegging av bilister som bruker sykkelstiene. Kanskje også at syklister får lov til å skrape opp lakken på bilene som står der? En annen mulighet er at politikere som stemmer for sykkelstier, også blir tvunget til å bruke dem de neste fire årene. Det kunne komme mye godt ut av det
Kommentarer:
Postet av: Jan Egil Kristiansen
Gode intensjoner?
Hensikten med sykkelstier er å holde sykler og andre irritasjonsmomenter borte fra veien, så den seriøse trafikken ikke hindres.
Dessuten er sykkelstiene et politisk kompromiss med dere som vil ha myke verdier og nostalgi: OK, så kos dere da med en svingete, bakkete og hølete sykkelsti - mens vi som heller vil har fremskritt og effektivitet, kjører bil på en god vei som går linjalrett millum bakkar og berg.