BLOGG; Rune Henning Johansen

Jeg har tidligere påpekt det absurde i at ved siste stortingsvalg hadde velgere i Finnmark har dobbelt så mye makt som velgere i Akershus. Jeg skrev også at ved presidentvalg i USA, er reglene slik at hver stemme teller mest mulig likt. Jeg må nok korrigere meg selv der.

Som de fleste har fått med seg nå, var presidentvalget på tirsdag et indirekte valg. Hver stat velger et visst antall valgmenn, eller valgkvinner, som så velger presidenten. Antall slike electoral votes, blir automatisk justert etter folketellingene hver tiende år. Folkerike stater sender flere valgmenn enn stater med få velgere. Men helt rettferdig blir det ikke. Her et sitat fra VGs flash-presentasjon av valget:

Antallet valgmenn fra hver delstat er likt med antallet medlemmer delstaten har i Kongressen, som igjen er proporsjonalt med statens innbyggertall.

Det stemmer ikke helt. For det første har hver delstat minst én kongressrepresentant, uansett hvor få velgere det er i staten. Skulle California ha like mange innbyggere bak hver representant som Wyoming, skulle antall representanter vært 68, ikke bare 53. Men hver stat har også én valgmann for hver senator staten sender til Washington. Siden alle stater sender to senatorer, uansett antall velgere, blir skjevheten større. Se på bare på vpmi-faktoren for det jeg antar er statene med flest og færrest innbyggere; dvs. valgmenn per millioner innbyggere:

Stat	Innbyggere	Valgmenn	vpmi
California	33.871.648	55	1,62
Wyoming	493.782	3	6,08

En viss rettferdighet er det kanskje i dette? Det spiller ingen rolle hvor mange valgmenn en stat sender så lenge disse ikke er avgjørende. California har tross alt større sannsynlighet for å kunne avgjøre et presidentvalg

Og uansett hvor urettferdig det måtte være i USA, så rettferdiggjør ikke det urettferdighet i Norge. Dessuten, hvor ofte er det stortingsrepresentantene fra Finnmark stemmer samlet mot Akershus' representanter?