Ikke akkurat Gestapo, men ubehagelig likevel
- Da har du vel inte i mot å la komme inn? spurte han.Jo, tenk det hadde jeg. Ikke har jeg lyst til å la slike komme inn og inspisere mine hybelkaniner. Han snakket noe om at tekniske kontroller hadde visst at jeg hadde TV, og unnlot heller ikke å true med en bot på over fire tusen kroner.
- Og den tar du på strak arm?Hele samtalen ble litt absurd etter hvert. Da han lettere irritert avsluttet samtalen, hørte jeg noe mumling om dette ikke lenger var seriøst. Så nå er det bare å vente på at fyren dukker opp igjen med politi og ransakelsesordre
Kanskje på tide å rydde og vaske litt?PS: Logisk sett var dette en morsom opplevelse. Men hvorfor føles det så ubehagelig?
Her på færøyene ''dokumenterer'' fjernsynet lisenssnyt med et enkelt regnestykke:
Antall husholdninger - lisenser = tjuvseere.
Jeg fikk brev med ordre om å skrive under på at jeg ikke hadde TV, skrev tilbake at jeg ikke så noen grunn til å skrive under på det, og hørte ikke mer om det. (TV kom i hus ikke så fryktelig mye seinere.)
Og i Norge kjenner jeg folk som har funnet brev fra NRK på døra: «Vi kom dessverre ikke inn, fordi døra var låst. På gjensyn!»
Jo, da, jeg fikk da noe i postkassa jeg også. Men det var mer teit enn truende. Bl.a. var det håndskrevet: "NB! Siste Side%". Siste side? Det var ett ark brettet sammen :-)
Ellers en morsom formulering: "Den som mottar trygd eller studielån regnes ikke som forsørget av andre." I seg selv en tankevekkende kommentar. (Skulle det ikke vært et komma der?) Men det betyr vel også at NrK kan ca. fordoble sitt inntektsgrunnlag hvis de går inn for det? Det er bare å samkjøre litt med andre registre, det!?
PS: Det bør nevnes at jeg for tiden leser en bok om FBI-sjefen J. Edgar Hoover. Jeg kjenner meg liksom litt igjen ...