BLOGG; Rune Henning Johansen

Et utrykk som ofte går igjen når skisesongen starter, er ubrøytede skogsbilveier. Det var på slike at det i dag var mulig å gå på ski i Lillomarka.

Starten gikk fra Romsås på slike ubrøytede skogbilveier. Sporene var så som så. Men herlig var det! Hovedveien fra Ammerud opp til Lilloseter var dessverre brøytet. Heldigvis brukte jeg et par gamle ski! (Jeg har ennå ikke fått fjerna påskeklisteret fra de nye skia.) Sporet fra Lilloseter og innover var tråkket opp av diverse fanatiske skiløpere. Av og til var det noen steiner som stakk opp, og av og til plumpet man ned i myrvann. Fra Sørskogen og innover mot Sinober var det ingen som hadde gått opp løypa. Jeg snudde!

Tilbaketuren gikk mot Solemskogen. Og der var det jeg endelig igjen kom på en ubrøytet skogsbilvei. Så fikk jeg da litt normal skigåing før jeg igjen traff på hovedveien fra Ammerud.

PS: Like før Sørskogen tok jeg et par bilder hvor jeg lot vottene skygge for sola. Ferdig med dette, pakket jeg ned kameraet og begynte å lete etter de samme vottene. Begynner jeg å bli distré? Uten at jeg har ført noen nøyaktig statistikk, mener jeg at jeg litt oftere glemmer å lukke buskesmekken. Men hva er det de sier? En åpen smekk er ikke så farlig; verre er det hvis man glemmer hvorfor man bør lukke den!