Olympussig kundetjeneste
Hvorfor misliker jeg såkalte call center? Kanskje fordi jeg er nødt for å snakke med folk som befinner et helt annet sted i verden? De har rett og slett ikke peiling på lokale norske forhold!
I India sitter teleoperatørene med væroversikter for USA. Dermed kan de komme med meteorologisk småprat når de får intetanende kunder på tråden. Men det var ikke været jeg ville diskutere i forbindelse med at mitt digitale kamera var totalt dødt da jeg skulle ta noen bilder sist torsdag.
Jeg ringte til Olympus i Norge, og ble etter litt tasting bedt om å ringe et eget servicenummer. Jeg gjorde så, og fikk prate med ei trivelig jente. Hun snakket svensk med en sjarmerende og udefinerbar aksent. Hun kunne faget sitt, og prøvde virkelig å hjelpe meg med å lokalisere feilen. Men da jeg spurte om garantitid, var hun totalt uvitende. Ei norsk jente, i Norge, ville ha visst om slikt.
Hun hadde også litt naive ideer om kundeservice i norske butikker. Hun mente at jeg bare kunne ta med kameraet til en forsäljare, så ville nok de være behjelpelpelig med å spore opp feilen. Jeg ringte en slik butikk, og fikk klart svar om at de kom ikke til å ta opp noen nye batterier for å sjekke noen gamle kameraer, nei!
Det å ta med kamerat til butikken hvor det ble kjøpt, fristet heller ikke. (Jeg var der i fjor i forbindelse med at en del av lokk hadde løsnet. Eneste helpen jeg fikk, var at de ville sende kameraet til Tsjekkia. For hvor lenge? Nei, det visste de ikke. Men det ville nok ta en minst fem-seks-uker.)
I stedet gjorde jeg et nytt forsøk på å ringe kontoret i Oslo. Jeg fikk presset meg frem til en fyr på serviceavdelingen. Han var grei og trivelig, og sa at jeg alltids kunne stikke innom og levere kameraet der. Han kunne opplyse om at garantiden var to år. (Godt å vite siden kameraet ble kjøp i juli i fjor.)
Så i dag stakk jeg innom Kjelsås og leverte kameraet der. Jenta i resepsjonen var trivelig og proff. Men jeg fikk klar beskjed om at ingen fra serviceavdelignen ville komme ut for å hjelpe meg. De hadde visst en klar politikk for slikt. Så i stedet for at en fyr kunne sett på kameraet der og da, måtte jeg fylle ut et skjema og levere inn kameraet.
PS & OBS: Det bør legges til at serviceavdelingen sendte meg et nytt plastdeksel i forbindelse med problemene jeg hadde i fjor. Tross alle mine negative oppstøtt i denne artikkelen: så langt har Olympus i Norge gitt meg god service
I India sitter teleoperatørene med væroversikter for USA. Dermed kan de komme med meteorologisk småprat når de får intetanende kunder på tråden. Men det var ikke været jeg ville diskutere i forbindelse med at mitt digitale kamera var totalt dødt da jeg skulle ta noen bilder sist torsdag.
Jeg ringte til Olympus i Norge, og ble etter litt tasting bedt om å ringe et eget servicenummer. Jeg gjorde så, og fikk prate med ei trivelig jente. Hun snakket svensk med en sjarmerende og udefinerbar aksent. Hun kunne faget sitt, og prøvde virkelig å hjelpe meg med å lokalisere feilen. Men da jeg spurte om garantitid, var hun totalt uvitende. Ei norsk jente, i Norge, ville ha visst om slikt.Hun hadde også litt naive ideer om kundeservice i norske butikker. Hun mente at jeg bare kunne ta med kameraet til en forsäljare, så ville nok de være behjelpelpelig med å spore opp feilen. Jeg ringte en slik butikk, og fikk klart svar om at de kom ikke til å ta opp noen nye batterier for å sjekke noen gamle kameraer, nei!
Det å ta med kamerat til butikken hvor det ble kjøpt, fristet heller ikke. (Jeg var der i fjor i forbindelse med at en del av lokk hadde løsnet. Eneste helpen jeg fikk, var at de ville sende kameraet til Tsjekkia. For hvor lenge? Nei, det visste de ikke. Men det ville nok ta en minst fem-seks-uker.)
I stedet gjorde jeg et nytt forsøk på å ringe kontoret i Oslo. Jeg fikk presset meg frem til en fyr på serviceavdelingen. Han var grei og trivelig, og sa at jeg alltids kunne stikke innom og levere kameraet der. Han kunne opplyse om at garantiden var to år. (Godt å vite siden kameraet ble kjøp i juli i fjor.)
Så i dag stakk jeg innom Kjelsås og leverte kameraet der. Jenta i resepsjonen var trivelig og proff. Men jeg fikk klar beskjed om at ingen fra serviceavdelignen ville komme ut for å hjelpe meg. De hadde visst en klar politikk for slikt. Så i stedet for at en fyr kunne sett på kameraet der og da, måtte jeg fylle ut et skjema og levere inn kameraet.
- Mye ekstraarbeid? Ja!
- Når får jeg kameraet tilbake? Ha'kke peiling!
- Fikk jeg låne et reservekamera? Nei!
PS & OBS: Det bør legges til at serviceavdelingen sendte meg et nytt plastdeksel i forbindelse med problemene jeg hadde i fjor. Tross alle mine negative oppstøtt i denne artikkelen: så langt har Olympus i Norge gitt meg god service
Kommentarer: