BLOGG; Rune Henning Johansen

Etter at jeg i forrige uke installerte nye batterier i badevekta, fant jeg ut at jeg skulle følge litt med. Dvs. hver morgen

• etter at jeg har gjort litt dimmeliedim og dummelidum,
• og før tar på meg klær på meg klær og kontaktlinser,

... så tar jeg en tur opp på vekta og noterer resultatet i min 7'de sans. Ikke det at jeg har komplekser eller noe sånt. Men, jo, jeg har vel innsett at det er et par kilo her og der som det ikke ville skade om forsvant sånn litt etter litt. Altså har jeg blitt det jeg aldri trodde jeg skulle bli: en som følger med vekta dag for dag.

Men det er morsomt å se at kiloene faktisk blir borte hvis man trimmer litt ekstra og ikke nødvendigvis spiser opp alt man har foran seg på bordet.

Men så i går traff jeg et par tidligere kollegaer på byen. Jeg tok en liten Guinness og etter hvert ca. en halvdel av en stor pizza på Peppes. Det var med bange anelser jeg besteg vekta i dag. Det eneste positive var den første- og annenderiverte

Er det nå jeg kan saksøke Peppes? Jeg fikk absolutt ingen advarsel om faren ved å spise den halve pizzaen! Nå, ja, jeg må vel innrømme at jeg hadde visse mistanker om faren. Og jeg angrer ikke. God mat i trivelig selskap er verdt både en og flere små knekkpunkter på vektgrafen.

Dessuten fikk jeg nå en unnskyldning for å leke meg med grafikk i regneark. Og nå er jeg nå ekstra motivert for skiturer de nærmeste dagene og fotballen på søndag