BLOGG; Rune Henning Johansen

Av og til har man flaks med skiturer. I går, 30/1-2004, kom jeg meg ut etter at det hadde sluttet å sne og jeg var tilbake like før en ny snebyge. Dessuten virket det som om løypemaskinen nesten hele tiden kjørte opp sporene like foran meg. Turen gikk den motsatte veien av turen av turen forrige uke. Men denne gang behøvde jeg ikke ta en varme-, mat- og drikkepause på Sinober. Gøy!

Fullt så gøy var ikke episoden i en av de bratteste bakkene i Lillomarka. (Markeringingen mellom Sørskogen og Sinober.) Noen la ut nye ledninger og i den forbindelse hadde de parkert en snescooter i løypa. En fyr på vei nedover begynte å kjefte på arbeiderne.

- Det går vel an å parkere andre steder enn akkurat her?

Ikke fatter jeg hvorfor folk gidder å ta med seg det dårlige humøret ut i marka. I ettertid angrer jeg litt på at jeg ikke stilte ham et par spørsmål:

• hvis du ikke kan stoppe opp for en snescooter, hva da hvis et tre hadde falt ned over løypa?
• hva hvis et barn hadde falt og lå der?

Eller kanskje jeg skulle bedt ham melde seg inn i en golfklubb? En av reglene på golfbaner er at banemannskap alltid har fortrinn fremfor spillerne.